Ruteplan for Maaløy Ruteselskap og Kystruten Stavanger – Trondheim

Maaløy Ruteselskap hadde også konsesjon på strekningen Bergen – Måløy og Bergen – Ålesund med mellomsteder. Kystruten hadde konsesjon Stavanger – Trondheim med mellomsteder.

Maaløy Ruteselskap har underholdt ruten Bergen – Måløy med mellomsteder siden 1923 og ruten Bergen – Ålesund med mellomsteder siden 1936.

Nytt kjøleskip
I 1951 fikk rederiet levert “Blaaøy”, som senere fikk installert kjølerom. Skipet ble satt inn i gods- og ferskfiskruta Ålesund – Ulsteinvik – Fosnavåg – Raudeberg – Måløy – Florø – Bergen, som var blant de første kjøleskip i denne type rutetrafikk på norske kysten.

Dette medførte et langt skritt fremover og en klar forbedring av kvaliteten på fremføring av ferskfisken til de europeiske markedene.

Kampen om rutekonsesjonene – alltid en omfattende prosess
For å kunne drive regulær rutefart måtte selskapet ha konsesjon fra Det kongelige Samferdselsdepartement, vanligvis med en varighet på opptil 10 år om gangen.

Ved hver fornyelse måtte søknaden ut på høring blant berørte kommuner og fylker. I tillegg fikk konkurrerende ruteselskaper uttale seg. Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane samt Møre og Romsdal Fylkesbåtar, som begge var eiet av sine respektive fylker, og med politikere i styret, eller direksjonen som det het den gang, gjorde det de kunne for å påvirke det politiske system og myndigheter til ikke å gi Maaløy Ruteselskap fornyet rutekonsesjon.

I tillegg protesterte Hurtigruterederiene, Det Bergenske Dampskibsselskab, Bergen og Det Nordenfjeldske Dampskibsselskab, Trondheim på at selskapet fikk fornyet konsesjon da de så på selskapet som en sterk konkurrent på denne del av kysten, spesielt innenfor ferskfisktransporten, hvor Maaløy Ruteselskap hadde en dominerende markedsposisjon.

Hver gang rutekonsesjonen skulle fornyes var det en omfattende prosess med mye lobby-virksomhet, både overfor sterke brukergrupper samt det politiske system innenfor kommuner, fylker og departementet for å få søknaden godkjent.

Fra Nord-Vågsøy kommunestyre den 12. november 1956, var sak nr 2: ”Fråsegn om konsesjonssøknad på rutefart frå Maaløy Ruteselskap”.

Aalesunds Handelsforening og fiskeeksportørene i Ålesund uttaler seg i brev av 29.10.1959, sterkt til fordel for Maaløy Ruteselskaps service og var fornøyd med den betjening av trafikken mellom selskapets anløpssteder, spesielt innenfor ferskfisktransporten som selskapet utøver på en glimrende måte.

Måløy Handelsforening og Fiskeeksportørenes Forening i Måløy, gir også selskapet sterk støtte, og tilrår i brev av 10.2.1960 til Samferdselsmyndighetene at konsesjons-søknaden innvilges.

De begrunner sin støtte med at selskapets ruter er helt nødvendig for handels- og næringslivet i distriktet.

Maaløy Ruteselskap sin søknad om fornyelse av konsesjon ble behandlet i samferdselsnemnda i Bergen og Hordaland 11.12.1959 med enstemmig vedtak om å støtte søknaden.

Samferdselskonsulenten og samferdselsnemnda i Møre og Romsdal har i vedtak av 18.9.1959 støttet selskapets søknad, til tross av at Møre og Romsdal Fylkesbaatar i en høring gikk i mot at konsesjonssøknaden innvilges.

Selskapets disponent Nils J. Blaalid brukte alle virkemidler - og til tross av sterke motkrefter, lykkes han hver gang å få konsesjonen fornyet. Ikke minst skyldes dette hans dyktighet til å overbevise sentrale byråkrater i Samferdselsdepartementet.

Etter at rutekonsesjon ble innført i norsk samferdsel, ble Maaløy Ruteselskap tildelt konsesjon på rutestrekningen Bergen, Florø, Berle, Rugsund, Måløy, Raudeberg, Flatraket, Barmsund, Fosnavåg, Ulsteinvik og Ålesund.

Kystruten Stavanger – Trondheim ble tildelt konsesjon på strekningen Stavanger – Trondheim med mellomsteder (Stavanger, Haugesund, Bergen, Florø, Måløy, Eggesbønes, Ålesund, Aukra, Steinshamn, Kristiansund og Trondheim).

Sondere samarbeid mellom Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane og Maaløy Ruteselskap 
Siden administrasjonen i Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane hadde stor påvirkning på Samferdselsmyndighetene og samferdselsnemnda i fylket, ble det besluttet å sondere et nærmere samarbeid mellom fylkesrederiet og Maaløy Ruteselskap. Fylkesmann Nicolai Schei fikk i oppdrag og forhandle med partene. Etter en tid visste det seg at det ikke var mulig og komme til enighet.

Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane etablerte konkurrerende godsrute (med offentlige midler)
Litt senere etablerte Fylkesbaatane i Sogn og Fjordane er konkurrerende, ferskfisk og godsrute i ren konkurranse med Maaløy Ruteselskap, med de samme avgangs- og ankomstdager. Fylkesrederiet satt i 1964 inn skipet “Fjalir”, etter at de først hadde kostet 1.2 mill. kroner, på montering av nytt kjølerom og ellers oppgradering av skipet, indirekte med hjelp av fylkeskommunale midler. Dette var betydelige midler den gang.

I tillegg holdt de fraktsatsene nede - og under nivået til Maaløy Ruteselskap, for å komme inn hos fiskeeksportørene. Dette gjorde den økonomiske situasjonen vanskelig for vårt selskap, siden man mistet kunder og store inntekter. Ren konkurransevridning og misbruk av offentlige midler, som i dag ville ha vært ulovlig.

En dominerende varetransportør på strekningen mellom Bergen – Måløy (og Ålesund)
Skipene anløp fiskeeksportørene, som oftest 2 ganger pr uke. Ofte måtte det innbefraktes ekstraskip på grunn av store mengder pigghå, annen ferskfisk, tran og hermetikk osv. fra Ålesund, Fosnavåg, Raudeberg, Måløy, Bremanger/Florø distriktet som skulle til England, det europeiske Kontinentet samt oversjøiske destinasjoner, spesielt USA og Afrikanske land. På det meste kunne man laste flere skip på en dag. Det hendte også at “Blaaøy” på grunn av mye ferskfisk fra Ålesund og Fosnavåg var forsinket til Måløy. Da måtte “Blaahav” som var kommet i nordgående rute på fredag, først losse, for så å laste ferskfisk og hermetikk fra Raudeberg og Måløy. Lasten ble overført til fra “Blaahav” til “Blaaøy”, mens de gikk side om side til langt syd i Frøysjøen. Eller at “Blaahav” måtte returnere til Bergen på grunn av mye ferskfisk og hermetikk.

Skipene var kjent for sin presisjon, også under alle umulige værforhold, å rekke Englands- og Kontinentbåtene sine avganger fra Bergen. Dette var meget viktig, ikke minst for fiske-eksportørene å rekke fiskeauksjonene i England (Billingsgate i London), Tyskland, Be-Ne-Lux -landene og Frankrike (Boulogne), da tapene ellers ville ha blitt store for eksportørene, hvis ferskfisken ikke kom frem til markedsauksjonene til avtalt tid. (Se egen omtale)

Mange fikk reise gratis med Blaalidbåtene
Før og etter krigen var det vanskelige tider og svært lite penger for mange. Selskapet lot gjennom årene mange få reise gratis med båtene. Dette kunne være alt slags personer fra skoleelever, militære, familier - og til og med forretningsdrivende og bedre stilte, som så sitt snitt til å få gratis transport hjem.

I Fjordens Tidende sto det en artikkel om en krigsseiler som hadde seilt i konvoi og blitt torpedert i under krigen. Når han kom til Bergen etter at krigen var over, var han uten penger og sov første natten på en benk i Nygårdsparken - men var heldig å fikk følge gratis til Måløy med en av Blaalidbåtene. Slike “gratis-reisende” var det mange av opp gjennom årene. 

De mest kjente brukere av selskapets frakt-tjenester på Raudeberg og Måløy var,
Raudeberg:

• K.P. Refvik Smie, Refvik
• Gustav og Ole Olsen/Norsk Klippfisk Exportkompani
• Nils Televik
• Blålid Slipp og Mek. Verkstad
• Brødr. Sefland, ferskfisk eksport/handelsbutikk, stentøy og kolonial
• N. Antonsen, byggevarer
• Jon Rutledal, klippfisk
• Berg og Eide, klippfisktilvirkning og handelsbutikk
• Samvirkelaget, alt innenfor handelsvarer og kraftfor
• Bjarne Starheim
• Firma Berg, ferskfisk og handelsbutikk
• Halsør & Refvik, klippfisktilvirkning, eksport
• Iversen & Bredesen
• Andal Bakeri
• Reidar Johnsen, Dameskredderi
• Alex Refvik, klippfisk tilvirkning/eksport og handelsbutikk
• Fiskeforsyning, klippfisktilvirkning/eksport
• Lauritz Johnsen, klippfisktilvirkning/eksport
• Johansen Mek, Verkstad, slipp og mek. verksted
• Kvalheim & Vedvik, klippfisktilvirkning/eksport
• Båtbygg Slipp og mek. verksted
• Nord Vågsøy Kommune
• Haldor Kråkenes Gravmonument
• Flatraket Fisketilvirkning/eksport
• Arnt & Simon Midtgaard, Skårstrand, melfabrikk I tillegg flere andre kolonialforretninger

Måløy:

• Arnold Gotteberg, minkfarm
• Brødr. Tennebø, ferskfiskeksport og oljetankanlegg
• Måløy Fiskehandel, ferskfiskeksport
• Kvamme og Oppedal, kolonialvarer
• Einar Gotteberg, ferskfiskeksport
• Esso Tankanlegg/O. Skibenes & Sønn
• Måløy Meieri
• Måløy Kjølelager
• Hamre og Hyllestad, kolonialvarer
• Henrik Hamre, fotograf
• E. Falkvik, sild og fiskeforretning, fiskebåtrederi
• Birkevold Manufaktur
• Brunvold Slipp og Mek. Verksted, slipp og mek. verksted
• J. L. Eltvik, Fangstrederi
• Måløy Samvirkelag, avd. Nord
• Stat Canning Co, hermetikkfabrikk
• Firda Canning Co, hermetikkfabrikk, innland og eksport
• Løkkeviks Bakeri
• Måløy Smie, produksjon av krabbeteiner mv
• Knut Føleide, agentur , grossistlager og distribusjon av kolonialvarer
• Laurits Midtgård, omsetning av brensel og koks/kull
• Verlo AS, slipp, mek. verksted og jernvareforretning
• P. Myrvang, dame og herrefrisør
• Måløy Kristelige Bokhandel v/Esther Berentzen og J. Nordahl-Berentzen
• Arnt og Simon Midtgaard, ferskfiskeksport, bunkers, kolonial, jern- og byggevareforretning
• Ingv. Tennebø/ Smie og mek. verksted
• Marius Hunskår Blikkenslagerverksted
• Moderne Kontor, kontormaskiner (Svein Borgundvaag)
• I. Borgundvaag Blomster
• Måløy Fiskematkjøkken
• R. Domstein, ferskfiskeksport
• Solveig Holvik, manufakturforretning
• Petter Reed, Kolonial-,Kjøtt-, Fiskematforretning, Firma Reed’ s Eftf. 
• Ingebrigt Sumstad Bakeri og konditori
• J. Steenslid, trelast, byggevarer og kolonialforretning
• Kvalheim & Vabø Vaskeri
• Lars Midtgård & Sønn, kolonial, slakterforretning og slakteri. Fiskebåtrederi
• Kåre Holvik, byggevarer og brensel/koks og kull
• M. Hjelle, Skredderforretning
• Måløy Glassmagasin
• Måløy Farvehandel
• Johan Tolaas AS Manufakturforretning
• Einar Sætren, elektrisk forretning
• Arthur Kvalheim, agenturforretning, snurpenøter og Shell Tankanlegg
• J. Myrestrand, fiskeforretning, Shell tankanlegg og fiskebåtrederi
• Kr. H. Berentzen & Sønn, agent, komm. møbelfabrikk
• J. Nordahl-Berentzen, agentur og distribusjon av for frukt og grønt for L. Andersen, Bergen
• Måløy Sykkel- & Sportsforretning
• B. Borgundvaag, agentur, forretningsfører
• Sogn og Fjordane Sjøtrygdelag v/forretningsfører B. Borgundvaag
• Måløyferja AS v/forretningsfører B. Borgundvaag
• Televerket
• Brødr. Selstad, produksjon av trålnøter
• Olaf Lukassen, kolonialforretning, bakeri
• Skibenes Bakeri
• H. Old-Eide. Rammeforretning
• Edv. Kvalheim, kolonial og skipsredskaper
• Kvalheim & Vabø
• Hugo Berentzen, møbelforretning
• Harry Paulsen Bakeri, konditori og kolonialforretning
• Skosentralen, skobutikk
• Måløy Vulkaniserings - M. Elde & Co.
• Karl Nedreberg, herrefrisørsalong
• J. L. Elvebakke, kolonial og stentøy
• Peter Verlo, kolonial og kjøttforretning
• Erik Fønstelien, bokhandel, dame og herreklær
• Skomakeren på Torget
• Torgkafeen
• Måløy Havnevesen
• M. Strand Blomsterforretning
• Fiskehandler Larsen
• E. S. Berge, elektrisk installasjon
• Måken Apotek
• Måløy Privatbank AS
• Maaløy Ruteselskap, gods- og ferskfisk ruteselskap
• Johan N. Blaalid, agentur, megling og rederi
• Electro Sentrum, elektrisk forretning
• Karen Sjåstad, garn-manufaktur
• Moldøen Canning, hermetikkfabrikk, innland og eksport
• Gullsmed M. Angell-Jacobsen
• Berg Frisørsalong.
• Fru Friis Eftf. (M. Sungot)
• Brunsvik Eftf., jernvare, kolonial, sko, skipshandel
• Lefdal, forretning herre og dameklær
• H. Wambeseth Eftf., manufakturforretning
• Måløy Radioforretning, butikk og skipsinstallasjon
• O. Skipenes & Søn. Agenturforretning Lilleborg, Friele kaffe
• Elias Husevåg, Ass. Landhandel, møbelforretning
• Olga Husevåg, Manufakturforretning
• Olaf Henden, kolonial, glassmagasin og røykeri
• Måløy Handelslag, kortevarer
• Hugo Farstad, urmaker og skoforretning
• M. H. Iversen, skotøiforretning
• Måløy Samvirkelag
• Spesialen, kolonialvarer
• Steintøyhandelen AS v/ Bekka Rasmussen, ass. handel i steintøy, reiseeffekter
• Chr. J. Holvik, fiskeeksport
• Hagens Hotell
• Hagens Dampskipsekspedisjon
• Sogn og Fjordane Fiskesalgslag
• P.A. Tennebø. agentur og utsalg for ovner og kaminer
• Martin Føleide, kolonial
• Holvik og Fagerli Aksidenstrykkeri
• Fjordenes Tidende
• Marie Hagen Skjong  Agenturforretning/Hansa Bryggeri
• Kvalheim & Co, fryseri og ferskfiskeksport
• Arnfinn Osmundsvaag, fiskeeksport, tranproduksjon og fiskebåtrederi
• Brødr. Myhre, ferskfiskeksport
• Skaar & Co, ferskfiskeksport
• Chr. J. Gangsø, kjøtt- og møbelforretning
• Liseth Bakeri
• Ingolf Myhre kolonial
• Audun Kvalheim, butikk og Agentur
• Skaar & Co, kolonial
• O. J. Saltkjel, glassmester, møbelsnekker
• Kr. Midthjell, Trelastforretning
• Oliver Otterdal Byggeforretning /Maaløy Bygg
• Kvalheim & Rønning, bilforretning og bilverksted
• Barmen & Lund AS
• Brødr. Myklebust, møbelforretning
• Måløy Yrkesskole
• Sør Vågsøy Kommune
• Skram Skole
• L. P. Nielsen Mek. Verksted
• Alf Rødeggen. Malermester
• Måløy Fiskemelfabrikk
• Johan Gotteberg Hermetikkfabrikk
• Haugen Snekkerverksted
• Ytre Fjordane Kraftlag
• Einar Lem AS, Eksport av sild, agenturer
• Nordfjord Folkeblad
• O. Nygaard & Søn, urmakerforretning
• Rutebilane, Måløy
• John Skram, Snekkerverksted
• Ingebrigt Sætren, møbelsnekker
• Haldor Teige, sykkelreperasjonsverksted
• Ottar Tolaas, Ullvarefabrikk
• Johan Vetvik, skipsinstallatør
• Olav Vetvik AS, Valder rederi
• Wie & Kråkenes, kunstsmedverksted, kiosk
• Byggmester Kåre Daviknes

Holvik/Vågsvåg:

• Oldeide Kolonial
• Kjødes Fabrikker
• O. L. Solheim, Ass. landhandel
• Andr. Vaage, Ass. landhandel
• Leif Waage, Ass. landhand
• Oppedal, Ass. landhandel
• Deknepoll/Skavøypoll
• Måløy Sildoljefabrikk
• Ulvesund Sildemelfabrikk
• Heimdal, ferskfiskeksport
• M. Flister, ferskfiskeksport
• Nordfjord Torskemel- og Guanofabrikk AS
• Lillejord Bruk
• Hagevik Tønnefabrikk
• Steffen Tennebø Kolonial
• Gotteberg Kolonial
• Shell Tankanlegg, Kulen
   

I tillegg flere kolonial og andre typer forretninger, kafeer, hotell og kommunale og offentlige institusjoner, skoler, sykehjem mv. som faste kunder rundt om i kommunen.

Noen av selskapets større kunder i Bergen:

• Univest AS, kolonialgorssist
• Køff Engros Vest, kolonialgrossist
• Migrofa As, kolonialgrossist
• Nordbye Farvehandel
• A.K. Egge AS, grossist i frukt og grønt
• J. Andersen AS, grossist i frukt og grønt
• Wallendahl AS
• J. Berstad AS
• G.C. Rieber, sko og skinnvarer
• Rieber & Søn,
• Vaksdal Mølle
• Heggernes Valsemølle
• Kersbergen, stål og jern
• S. Johannessen stål
• Johan Aksdal, kaffeprodusent og kolonialgrossist
• O. Nilssen & Søn, nøter og fiskeredskaper
• Vinmonopolet
• Hansa Bryggeri AS
• Hallvard Lerøy, fiskehandel og eksport
• Lerøy & Strudshavn, fiskehandel og videreomsetning
• J. E. Martens AS
• Campell Andersens Enke, nøter og fiskeredskaper
• International Maling
• Monopol Maling og Lakk
• Ingeniørforretningen Atlas AS
• Johan C. Martens & Co
• Frydenbø Slipp
• AS Radek, skipsradio
• Joachim Grieg & Co, skipsagenter og speditør
• Intersped AS, skipsagenter og speditør
• Saab Motorfabrikk
• Union Fabrikker
• B. Friele AS, kaffeprodusent og grossister
• Rieber Sko
• Internasjonal Skipshandel
• O. Bratland, fiskekjøper og eksport
   

BLAAØY ETTERLYST/SAVNET I ORKAN PÅ STADHAVET
En vinterdag hendte sågar det, at “Blaaøy” og Hurtigruta var de eneste skip som kom over det beryktede Stadhavet, mens store skip på tusenvis av tonn lå værfast på grunn av sterk storm/orkan og høy sjø på begge sider av Stadt. “Blaaøy” lastet med ferskfisk fra Ålesund og Fosnavåg som måtte rekke England- og Rotterdambåtene, “Leda” og “Astrea” i Bergen.

Da “Blaaøy”som til vanlig ankom Raudeberg/Måløy i rute natt til fredag, ikke hadde ankommet Raudeberg/Måløy på fredag formiddag ble skipet etterlyst. Alle havner og steder nord for Stadt og alle fyrstasjoner samt radiostasjonene Ålesund Radio og Florø Radio ble kontaktet uten resultat. Fiskeeksportørene var redd for ikke å få avgårde fisken sin til England. Man fryktet etter hvert for at skipet hadde forlist i uværet på Stadthavet. Ved 13 tiden på fredagen fikk vi på kontoret en gladmelding fra fiskeeksportør Kvalheim & Co i Måløy sin kontorsjef, Gunnstein Oppedal om at “Blaaøy” kom på syd gjennom Ulvesundet. Da ble det stor jubel og vi var enormt lettet over at det hadde gått bra for mannskap og båt. Det visste seg at i uværet hadde båten prøvd seg på Stadthavet, men forholdene var så ille at de valgte å stikke til havs, og der lå de og bakket til forholdene ble bedre, 14 timer forsinket til Måløy. “Blaaøy” ble regnet som en meget god sjøbåt, spesielt når den var halvlastet. Og det var den denne dagen. Denne episoden må regnes som meget godt utført sjømannskap, utført av besetningen, med kaptein Karstein Sørland og styrmann Gustav Skavøypoll. Båten gikk med en fast besetning på 7 personer.

Svært ofte var det kamp med tiden - og med fiskeeksportørene
Fiskeeksportørene holdt skipet lengst mulig utover kvelden for å få med mest mulig pigghå som ble skinnet og pakket i trekasser mens skipet lå og lastet. Det var derfor ikke så uvanlig at de tok om bord siste hivene med fisk mens skipet gikk i spring fra kaia, hvoretter det var full fart for å rekke Englandsbåten i Bergen. Om vinteren, ofte i kuling, storm og snøtjukke.

Maskinsjef Einar Husevåg forteller en historie om styrmann Gustav Skavøypoll, hvor de hadde sen avgang fra Måløy med “Blaaøy”, i graut tjukk skodde hele veien til Skoltegrunnskaien i Bergen hvor englandsbåten “Venus” ventet på ferskfisken. Einar forteller at Gustav gikk med full fart under hele turen til Bergen, for å kunne rekke “Venus”. Han slakket ikke ned en eneste gang, til tross av at de gikk straumane, sier Einar. Han hadde en notisblokk som blant annet gikk på klokka. Gustav sto oppe og styrte hele natten fra Måløy til Bergen. Dette var på midten av 1950-tallet, og båten hadde ikke radar den gangen. Dette er noe av det mest imponerende han hadde opplevd i sin tid på sjøen, sier Einar Husevåg.

Selskapet var også foran sin tid med å levere godset direkte til mottakerens kai med skip - og senere til mottakers lager med lastebiler.

I begynnelsen var derfor skipenes størrelse tilpasset datidens kaiforhold og tilflot og dybde hos fiskeeksportører, handelsgrossister, hermetikkbedrifter, skipsverft og maskinverksteder mv. 

Hos mange bedrifter var sjøveien den eneste transportmulighet. Etter hvert som kai, vei- og tilkomstforholdene ble bedre, ble også skipene større, og mer og mer av godsmengdene gikk over skipsekspedisjonene og ble utkjørt med vår egen lastebil.

Av Måløys ca. 1600 ruteskipsanløp (eks. Hurtigruta) i 1963, sto ruteskipsekspedisjonen til Blaalid for nærmere 400 skipsanløp.

Selskapet var den dominerende innenriks transportør av varer til og fra Måløy distriktet. Selskapet var også en dominerende ferskfisk - og godstransportør på strekningen Ålesund – Bergen med mellomsteder.

Da påskebrennevinet forliste på vei til Florø, Måløy og Ålesund
En historie er fra da “Helen May”forliste nord for Bergen med påskebrennevinet til Florø, Måløy, Fosnavåg og Ålesund. Den påsken var det ”landesorg” i Ålesund, er det blitt sagt.

Den gang bestilte kundene som hovedregel enten 2 eller 4 flasker brennevin pakket i pappkartonger. Bestilte man 2 flasker så måtte man dekke frakten selv, mens kjøpte man 4 flasker var det fraktfritt. Alt vin og brennevin måtte bestilles fra Vinmonopolets utsalg og lager i Bergen.

En stor kunde av ruterederiet var Hansa Bryggeri i Bergen og P. Jul Sandvig agenturforretning som hadde monopol på all ølomsetning over lager og disk i Ålesund. I tillegg hadde Sandvig all brusomsetning for Hansa. I begynnelsen la båtene til hos Sandvig sitt lager som hadde egen kai. Dette var før innfartsvegen til Ålesund sentrum kom. Deretter måtte ølet og brusen losses på Tyrholm og Farstad sin godsekspedisjon og kjøres til Sandvig sitt lager.

Returkommisjon ble også den gang brukt. En gang i måneden betalte Tyrholm og Farstad ut returkommisjon til P. Jul Sandvig for å få lov å frakte øl og brus til agenturet hans. Beløpene ble senere trukket i oppgjør til Maaløy Ruteselskap. I dag ville dette vært ulovlig.

Klippfisken til Syd Amerika
Joh. N. Blaalid befraktet mye av klippfisken fra Raudeberg til Den Norske Syd Amerika Linjen som hadde sin anløpshavner i Ålesund og Bergen. I Ålesund var det Lauritz A. Devold som var skipsagent. Skipningene gikk for det meste på skip som var innchartret for turene, og man kunne laste flere skip pr dag. Syd-Amerikalinjen som den ble kalt, hadde “monopol” på all klippfisk til landene i Syd-Amerika.

Sent på 1960-tallet fikk Syd-Amerikalinjen en konkurrent
Det brasilianske rederiet, Alianca Line startet opp linjetrafikk med brasilianske skip, og med Tyrholm & Farstad som linjeagent i Ålesund. Første turen fikk de kun ca. 450 tonn klippfisk, langt under forventningene. Ledelsen i Tyrholm & Farstad som også var Maaløy Ruteselskap sin agent og skipsekspeditør i Ålesund, ba om hjelp for å påvirke eksportørene om at sende klippfisken med Alianca Line. Kanskje dette hjalp, for den andre turen fikk skipet med seg ca. 1200 tonn klippfisk fra Ålesund. Imidlertid økte kvantumet etter hvert.

Joh. N. Blaalid fungerte som en subagent for denne linjen og skips- og linjeagent Tyrholm & Farstad. Men etter noen år ble alle Syd-Amerikalinjene på Ålesund og Bergen nedlagt.

Noen år etterpå anløp også skipene Måløy. Måløy Skipsekspedisjon var agent, siden noen av skipene var eiet av BDS som også var medeier i skipsekspedisjonen. Skipningene med klippfisk ble etter hvert lagt over til containere via kontinentale havner som, Hamburg og Rotterdam.

Ruteskipenes Rederiforening – Nye integrerte fraktregulativer på norskekysten
Ørnulf Blaalid var rederiets representert i utvalget nedsatt av Ruteskipenes Rederiforening som utredet og besluttet gjennomføring av integrerte fraktrater på norskekysten for rederier og skipsekspeditører, som medførte samordning og forenkling av de mange forskjellige fraktregulativ samt ombord- og i landførselsavgifter som eksisterte blant rederier og skipsekspeditører langs hele kysten. Dette ble et meget stort fremskritt for brukerne av frakttjenester på hele norskekysten.